Plutselig var vi godt inne i 4. undervisningsuke, det er snart bare to uker igjen til vi skal se ha det til disse gode, flotte og energiske elevene! 

Studentene her nede er helt spesielle, det er annerledes å stå fremfor en klasse her nede, for det første er det så mange som 32 i klassen, det er et stort overtall jenter. 

Studentene ser spørrende ut, de har tomme blikk, de kan små sove i timen, de ler, de er irriterte fordi de ikke får det til, de fniser, de kommer for sent til timer, de spør om å gå på do, de er glade og har lyst til å vise frem det de kan. Dette er ting man opplever hjemme også. 

Det man ikke opplever er at de reiser seg etter en time og takker deg for undervisningen, dette gjør de etter hver time. Etter en naturfagstime reiste en hel klasse seg for synge for meg, da på engelsk. Det er utrolige ting som skjer som aldri vil skje hjemme. Det er en opplevelse for livet! 

Den aller største forskjellen fra den norske skolen og her nede er at elevene er vant til å sitte stille på pulten sin høre etter hva læreren har å si, de er ikke vant til å samarbeide, de er ikke vant til at undervisningen blir variert.

Skiftene i undervisningen, de små tingene vi som lærere vil legge inn i undervisningen for å variere er vanskeligere å gjennomføre her nede enn hjemme. Hjemme går mange av disse skiftene veldig greit, det er enkelt å si til en klasse hjemme i Norge nå skal vi lage et tankekart om et tema.

Hjemme har elevene sett et tankekart mange ganger, de vet akkurat hvordan det fungerer.

Her nede vet ikke elevene hva det er, de forstår ikke helt hvorfor denne læreren fra Norge syns dette er så interessant men de prøver å få det til.

Det tar derfor ofte mye lengre tid å gjennomføre enkle oppgaver som man hjemme hadde tenkt at dette gikk lett som en lek. Trikset som jeg har funnet ut er å finne noen aktiviteter og gjøre de flere ganger. Til slutt begynner også studentene her nede å få teken på de, som for eksempel med et tankekart.

Nå skal jeg legge ved noen bilder fra de siste 4 ukene her nede.

Morgensermoni, mange morgener står alle elevene på plassen utenfor administrasjonsbygget reiser det Kambodsjanske flagget og synger en sang. Deretter blir de ofte gitt beskjeder både fra noen av studentene men også fra en lærer eller rektor. 

Dette er bildet fra velkomstsermonien. Vi satt på podiet som Petter har skrevet om tidligere. 

Lørdagen før vi skulle begynne med undervisningen, var vi fremdeles ikke helt vant til tiden her nede, det tok litt tid å venne seg til jetlagen, men vi ble invitert ut av rektor, Ora på skolen for å spise middag. Vi var på en restaurant hvor maten kom på løpende bånd, vi drakk øl og hadde det veldig hyggelig sammen med rektor, administrasjon og tolker! 

Hele gjengen samlet

Så hadde vi plutselig undervist i en uke allerede og lørdagen helgen etter ble vi invitert med til en barneskole for å se hvordan den var, etter besøket på barneskolen ble vi invitert videre med hjem til en av lærerene på barneskolen. Denne læreren er en tidlgere elev på PTTC, skolen hvor vi underviser. Det var godt å se at de får jobb når de er ferdig ved PTTC. 

Når vi annkom, tok det bare noen minutter før det var friminutt, da kunne elevene handle det som vi først trodde var mat, men viste seg å være godteri. 

Alle er så glade her nede, barna på denne skolen er ikke et unntak!

Fornøyde med godteri, men også å bli tatt bilde av!

Innsiden av et klasserom

Slik underviser de her nede da, se på denne lille læreren!
Nei da, her har læreren skrevet mange ord på tavla, så går denne gutten opp med en stokk å peker på ordet, sier ordet høyt før hele klassen gjentar.

Disse elevene er ca 11 år gamle, de to med ball snakket vi med, gode i engelsk. Det var morsomt, spesielt at det var de som styrte samtalen.

Petter og Trude veiledere hadde kjøpt med rokkeringer, baller, hoppetau og noen plakater med det engelske alfabetet og tallene skrevet på engelsk til skolen. 

Denne plakaten viser at det er håp også for barna på landsbygda. Jo eldre barna blir jo mer skikket blir de til å hjelpe til hjemme. Derfor ved at barna er på skolen regelmessig vil barnet få mat på skolen fra 4-6 klasse.  

Så tok vi turen fra skolen til hjemmet til læreren ved skolen. Slik ser det ut på utsiden.

Inne i denne hulen sover barna spesielt når det er kaldt.

Slik ser det ut rett nedenfor huset hennes, for et flott landskap, hvem får ikke ro i sjela her?

Forbredelse av kokosnøtter. 

mmm kokosnøtt! :D 

Innsiden av en kokosnøtt.

Palmesukker, smakte kjempe godt! Laget av selja til palmene, kokt i mange timer inn til dette.
Dette vil de selge for å få penger.

Blogg nr 2 fra PPU studentene i Siem Reap, Kambodsja!

Nå har de ivrige, glade, smarte og tøffe PPU studentene vært i Kambodsja i 3 uker, og de begynner å få et godt overblikk over hvilke utfordringer man møter hvis en skulle finne på noe så sprøtt noe som å undervise 6 uker på Provincial Teacher Trainers College. 
Denne bloggen kommer hovedsakelig til å handle om utfordringene i undervisningen, skildret fra hver student. Både Petter, Martin og Ann Katrin opplever at det er gøy og givende å undervise her, men det er også krevende i mange tilfeller.

La oss alle bare være enige om hvertfall én ting. Majoriteten av studentene kan ikke noe særlig engelsk. Noen studenter kan absolutt ikke ett ord, mens andre kan noe og skjønner mer enn andre. Se på det som om du sitter i en time hvor læreren snakker fransk eller tysk, hele timen. En time uten tolk kan derfor ende opp i katastrofe. Sånn som f. eks når Martin skal holde en times forelesning om Mao, Stalin og Hitler uten tolk. Da han kom tilbake til arbeidsrommet etter timen, sa han at han trodde elevene ikke hadde skjønt et kvekk. Dette er så klart kjipt, når man har brukt flere timer på å forberede seg og lære seg dette stoffet selv.
En undrer seg også over hva elevene kan om dette fra før av? De vet så vidt hvor Tyskland ligger, hvertfall ikke landene som ligger rundt. Det blir derfor vanskelig for dem å relatere seg til stoffet, siden de

nr 1: Ikke har hatt om dette før
nr 2: Ikke er i besittelse av noe lærerbøker
nr 3: Ikke vet hvor landene ligger
nr 4: Ikke har sett noe bilder eller filmer om dette før
nr 5: Sannsynligvis har brukt hele livet sitt på å være på skolen, jobbe, være hjemme, sykle til fra skolen og området rundt.
nr 6: Ikke kan engelsk

Håper dere kan se hvordan dette overføres i mange andre situasjoner.

På skolen er de utstyrt med et lite bibliotek, hvor alle bøkene stort sett står på khmer (skriftspråket deres). Med andre ord, vi har ingenting å hente derfra som vi skjønner. Heldigvis har vi en grei internett linje på arbeidsrommet, med printer, kopimaskin og det som trengs for å forberede timen. Men ingen lærerbøker. Hadde vi vært uten internett, hadde situasjonen vært helt krise. Så det blir der vi henter fagstoffet fra.

En helt essensiell utfordring med å undervise er at bakgrunnskunnskapene deres er helt annerledes enn ifra Norge. Når Ann Katrin skal ha en naturfagstime om de ulike årstidene, så aner ikke de hvordan vinter, vår eller høst ser ut, siden de bare har to ulike årstider: Tørketiden/sommer (oktober – mars), og regntiden (april – oktober). Eller når hun skal snakke om f. eks vannkraft, så har de ikke noe forhold til det her.
Når Petter skal undervise i musikk, så har de aldri sett en note før, tatt i en gitar eller et piano, eller hørt noe særlig vestlig musikk før. Det blir derfor vanskelig å starte helt fra scratch. Det blir som å lære seg kinesisk for oss.

Andre utfordringer er at studentene ofte sier OK, eller YES når vi spør om de skjønner dette og om vi skal gå videre, men fakta er at de egentlig ikke har skjønt det. Dette ser vi når vi deler ut oppgavene. Vi får veldig mange rare svar og bokstaver og tegn tilbake igjen. Det er så klart noen som skjønner det, men de fleste er nok ganske bortreist.
Det er også forvirring om hva de skal gjøre. Når vi gir dem en oppgave, sitter de der ofte som spørsmålstegn. ”Skal vi øve piano? Skal vi jobbe sammen to og to? Hva skjer nå?”.
Det er også utfordrende å variere undervisningen, og aktiviteter tar ofte lengere tid å gjennomføre enn planlagt. Ann Katrin skulle bl. a gjennomføre en bingo, og dette viste seg å ta veldig lang tid.

Disse utfordringene går gjennom hos alle 3. Petter har det i grunn litt mer laidback enn de andre når det kommer til fagstoff, siden gitar og piano undervisning ikke er noe man trenger å lese seg opp på hvis man har noen tusen timer i bagasjen på det J Og når det kommer til å lære seg enkle sanger, vise de litt basic noter og rytmer, lage litt aktiviteter og god stemning ut av det, så greier han seg uten materiale. Derfor blir han ofte sett stygt på av Martin og Ann Katrin, som må pine seg gjennom time på time med å finne fagstoff og lære seg dette. MEN, de får en mye større kunnskapsbelønning for dette i lengden, i mye større grad enn Petter. Så det skulle bare mangle J

Nå har vi snakket mye om utfordringene og det vi sliter med her. Det er selvfølgelig ikke bare det. Jeg tror alle opplever undervisningen som mye mer positivt enn negativt. For hva får vi ut av dette selv? Jo, vi lærer å:

- Bruke mer hjelpemidler
- Være mer selvstendig i undervisningen
- Bruke kroppen mer for å forklare og bli forstått
- Lære hvordan en skal forklare ting enklere
- Viktigheten av tavlebruk
- Lære om hvilke problemer som oppstår, og hvordan takle disse
- Lære fra hverandre, ved å diskutere problemene som har oppstått
- Lære om hvordan en skal lære bort til mennesker som ikke har bakgrunnskunnskap i dette
- Lærer om kulturen deres
- Blir kjent med nye mennesker med helt andre forutsetninger enn oss

og sikkert en hel haug med andre ting som man glemmer å skrive om her.
Vi er svært heldige som får lov til å gjøre dette.
Utenom undervisningen pleier studentene å spise middag sammen hver dag, billig khmer mat som varierer mellom 5-8 dollar. Vi hygger oss og har en veldig god kjemi. Kanskje unner vi oss en massasje, kanskje soler vi oss litt og bader, kanskje slapper vi av på hotellrommet eller tar en tur på tuk-tuk. Livet føles ikke så galt ut. Tvert imot J

Første blogging fra PPU-studentene i Siem Reap, Kambodsja!

Nå har vi endelig fått slått oss til "ro" her i Siem Reap i Kambodsja, og kan starte å skrive bloggen, som er en obligatorisk del for oss som er på utveksling her.

For de som ikke vet hva vi driver på med, så er vi 3 PPU-studenter (Martin Dahle, Ann-Katrin Hofstedt og Petter Hallaråker) som tar sin 2. praksisperiode på skolen PTTC (Provincial Teacher Training College) her i Siem Reap. Med oss på turen har vi veiledere Petter Hangeland og Trude Sundtjønn. Trude skal være her alle 6 ukene, mens Petter (veileder) skal være her i 2 uker. Studentene skal ha praksis her i 6 uker, fra uke 4-9. Vi kommer til å blogge jevnlig om oppholdet vårt her, og det kommer til å være størst fokus på det faglige og hvilke utfordringer vi møter med å undervise Khmer folket (det er det de kaller seg her). Kambodsja ligger mellom Thailand og Vietnam i sør-øst Asia.

Petter og Martin ankom onsdag for en uke siden i hovedstaden Phnom Penh, mens de andre landet i Siem Reap. Petter og Martin tok en 6 timers busstur dagen etterpå til Siem Reap, med lite inspirerende asiatisk karaokemusikk som gikk ifra tv-en på hele bussturen. Men det var dog kjempeflott å se ut av bussvinduet og oppleve Kambodsjansk natur, som stort sett bestod av flate marker, åkrer og relativt grønn natur. Temperaturen er ikke til å klage på, som varierer ifra 25-32 grader.

Førsteinntrykket av Kambodsja er at det er veldig annerledes enn Norge. Trafikken virker i stor grad mer kaotisk, hvor alle fartøy kjører stort sett som de føler for i begge kjøreretninger. Her har vi tuk-tuks, som er en slags taxi med moped og vogn som henger etter. Og det er ufattelig mange tuk-tuks, med sjåfører som er ivrige på å få kunder. Folk er dog varsomme i trafikken, og de benytter stort sett tuting som kommunikasjonsmiddel.

Det er mye fattigdom her, og man ser at landet er preget av folkemordet etter Pol Pot's røde khmer parti ifra 70 tallet, hvor over 500.000 ble henrettet og tilsammen 2 millioner mennesker døde.
Folk har sin egen business på gaten, de selger mat i egne vogner, barn går rundt og tigger og det er mange triste skjebner. I motsetning til dette er folk også veldig hyggelige og høflige, og de er opptatt av å hjelpe deg på en best mulig måte.

Folk hilser på deg og takker med å putte hendene sammen, løfte det opp under haken og hilse. Det var veldig nytt for oss som ikke har vært her. Men vi syntes det er veldig stas, i motsetning til å håndhilse eller nikke som vi er vant med i Norge.

Vi ankom skolen på mandag, etter å ha sett byen og spist ute med veilederne i helgen, og vi ble mottatt som helter. Vi hadde egen åpningsseremoni, med alle 400 studentene som møtte opp for å hilse oss velkommen. Vi fikk i stor grad velge når vi ville ha timene våre, og lærerne samt rektoren gjør alt for at vi skal få det sånn som vi vil ha det. Vi har fått 2 rom som vi kan jobbe på, med skriver, kopimaskin, kaffe, internett og det vi trenger for å planlegge undervisningen.

Vi hadde observasjonsdag på Mandag. Der møtte vi opp kl. 0645, og kl. 0700 på morgenen står alle 400 studentene utenfor og møter opp til flaggheising. Dagen deres varer helt frem til kl. 1800, og de har undervisning på lørdager i tillegg. Timene varer i 50 min, med siesta ifra 11-14. Klasserommene er i forskjellige bygg, og omgivelsene rundt skolen er vakkert. De har kuer rundt byggene, og flott natur med trær og buddha-statuer rundt skolen. Buddhisme er forresten hovedreligionen i Kambodsja.

Vår første undervisning var i går (tirsdag), og folk var stresset mandag kveld. 3-4 timer med undervisning etter hverandre på engelsk kan være en utfordring å planlegge. Etter undervisningen på tirsdagen var studentene mer avslappet. Det gikk greiere enn forventet. Forskjellen her er at ikke alle er like flinke i engelsk blant studentene, så vi får hver vår tolk i timene. Dette påvirker såklart undervisningen, men i grunn på en positiv måte. Vi får bedre tid på oss til å snakke, og tenke oss om mens tolkene oversetter. Elevene sitter musestille og følger med, og de er svært ivrige på å lære. Klasseledelse er som en drøm her. De smiler, og er svært høflige mot oss. De kaller oss teacher, reiser seg opp og viser hilsen med hendene før de får lov til å svare på spørsmålene. Læreren har stor respekt blant elevene på skolen.

Ann-Katrin underviser i nature science og mathematics, Martin underviser i social science, english og general knowledge mens Petter underviser i music. Vi får lov til å undervise i det vi vil, ved å plukke stoff ifra fagplanen, og det er en veldig stor frihet. Vi skal ha et opplegg for de 6 ukene her, så vi følger det i hvert fag. Vi bruker mye tid på planlegging, og vi er seriøse i arbeidet. Så langt har det gått veldig bra, og vi stortrives her i Siem Reap.

...Forresten, så betaler vi 13 dollar natten for hotell, med eget svømmebasseng, frokost, massasje, og middag koster mellom 3-6 dollar. Vi har leid oss en sykkel hver for 1 dollar dagen, som vi bruker for å sykle til skolen og rundt omkring i byen. Når vi er lei av å sykle, så tar vi bare en tuk-tuk hvor vi vil, som koster mellom 1-3 dollar. Vi er bare 10 min unna Angkor Wat i kjøreavstand, som er et svært tempelområdet bygget for ca. 1000 år siden. Det er dette Kambodsja er kjent før.

Vi holder dere mer oppdatert om det faglige ettersom vi bare er i startfasen nå. Vi kan hvertfall meddele at vi storkoser oss, og angrer ikke et sekund på at vi valgte å ta praksisen her. Anbefales på det varmeste for fremtidige PPU studenter!

Hilsen Petter, Ann-Katrin og Martin