onsdag 22. januar 2014

Første blogging fra PPU-studentene i Siem Reap, Kambodsja!

Nå har vi endelig fått slått oss til "ro" her i Siem Reap i Kambodsja, og kan starte å skrive bloggen, som er en obligatorisk del for oss som er på utveksling her.

For de som ikke vet hva vi driver på med, så er vi 3 PPU-studenter (Martin Dahle, Ann-Katrin Hofstedt og Petter Hallaråker) som tar sin 2. praksisperiode på skolen PTTC (Provincial Teacher Training College) her i Siem Reap. Med oss på turen har vi veiledere Petter Hangeland og Trude Sundtjønn. Trude skal være her alle 6 ukene, mens Petter (veileder) skal være her i 2 uker. Studentene skal ha praksis her i 6 uker, fra uke 4-9. Vi kommer til å blogge jevnlig om oppholdet vårt her, og det kommer til å være størst fokus på det faglige og hvilke utfordringer vi møter med å undervise Khmer folket (det er det de kaller seg her). Kambodsja ligger mellom Thailand og Vietnam i sør-øst Asia.

Petter og Martin ankom onsdag for en uke siden i hovedstaden Phnom Penh, mens de andre landet i Siem Reap. Petter og Martin tok en 6 timers busstur dagen etterpå til Siem Reap, med lite inspirerende asiatisk karaokemusikk som gikk ifra tv-en på hele bussturen. Men det var dog kjempeflott å se ut av bussvinduet og oppleve Kambodsjansk natur, som stort sett bestod av flate marker, åkrer og relativt grønn natur. Temperaturen er ikke til å klage på, som varierer ifra 25-32 grader.

Førsteinntrykket av Kambodsja er at det er veldig annerledes enn Norge. Trafikken virker i stor grad mer kaotisk, hvor alle fartøy kjører stort sett som de føler for i begge kjøreretninger. Her har vi tuk-tuks, som er en slags taxi med moped og vogn som henger etter. Og det er ufattelig mange tuk-tuks, med sjåfører som er ivrige på å få kunder. Folk er dog varsomme i trafikken, og de benytter stort sett tuting som kommunikasjonsmiddel.

Det er mye fattigdom her, og man ser at landet er preget av folkemordet etter Pol Pot's røde khmer parti ifra 70 tallet, hvor over 500.000 ble henrettet og tilsammen 2 millioner mennesker døde.
Folk har sin egen business på gaten, de selger mat i egne vogner, barn går rundt og tigger og det er mange triste skjebner. I motsetning til dette er folk også veldig hyggelige og høflige, og de er opptatt av å hjelpe deg på en best mulig måte.

Folk hilser på deg og takker med å putte hendene sammen, løfte det opp under haken og hilse. Det var veldig nytt for oss som ikke har vært her. Men vi syntes det er veldig stas, i motsetning til å håndhilse eller nikke som vi er vant med i Norge.

Vi ankom skolen på mandag, etter å ha sett byen og spist ute med veilederne i helgen, og vi ble mottatt som helter. Vi hadde egen åpningsseremoni, med alle 400 studentene som møtte opp for å hilse oss velkommen. Vi fikk i stor grad velge når vi ville ha timene våre, og lærerne samt rektoren gjør alt for at vi skal få det sånn som vi vil ha det. Vi har fått 2 rom som vi kan jobbe på, med skriver, kopimaskin, kaffe, internett og det vi trenger for å planlegge undervisningen.

Vi hadde observasjonsdag på Mandag. Der møtte vi opp kl. 0645, og kl. 0700 på morgenen står alle 400 studentene utenfor og møter opp til flaggheising. Dagen deres varer helt frem til kl. 1800, og de har undervisning på lørdager i tillegg. Timene varer i 50 min, med siesta ifra 11-14. Klasserommene er i forskjellige bygg, og omgivelsene rundt skolen er vakkert. De har kuer rundt byggene, og flott natur med trær og buddha-statuer rundt skolen. Buddhisme er forresten hovedreligionen i Kambodsja.

Vår første undervisning var i går (tirsdag), og folk var stresset mandag kveld. 3-4 timer med undervisning etter hverandre på engelsk kan være en utfordring å planlegge. Etter undervisningen på tirsdagen var studentene mer avslappet. Det gikk greiere enn forventet. Forskjellen her er at ikke alle er like flinke i engelsk blant studentene, så vi får hver vår tolk i timene. Dette påvirker såklart undervisningen, men i grunn på en positiv måte. Vi får bedre tid på oss til å snakke, og tenke oss om mens tolkene oversetter. Elevene sitter musestille og følger med, og de er svært ivrige på å lære. Klasseledelse er som en drøm her. De smiler, og er svært høflige mot oss. De kaller oss teacher, reiser seg opp og viser hilsen med hendene før de får lov til å svare på spørsmålene. Læreren har stor respekt blant elevene på skolen.

Ann-Katrin underviser i nature science og mathematics, Martin underviser i social science, english og general knowledge mens Petter underviser i music. Vi får lov til å undervise i det vi vil, ved å plukke stoff ifra fagplanen, og det er en veldig stor frihet. Vi skal ha et opplegg for de 6 ukene her, så vi følger det i hvert fag. Vi bruker mye tid på planlegging, og vi er seriøse i arbeidet. Så langt har det gått veldig bra, og vi stortrives her i Siem Reap.

...Forresten, så betaler vi 13 dollar natten for hotell, med eget svømmebasseng, frokost, massasje, og middag koster mellom 3-6 dollar. Vi har leid oss en sykkel hver for 1 dollar dagen, som vi bruker for å sykle til skolen og rundt omkring i byen. Når vi er lei av å sykle, så tar vi bare en tuk-tuk hvor vi vil, som koster mellom 1-3 dollar. Vi er bare 10 min unna Angkor Wat i kjøreavstand, som er et svært tempelområdet bygget for ca. 1000 år siden. Det er dette Kambodsja er kjent før.

Vi holder dere mer oppdatert om det faglige ettersom vi bare er i startfasen nå. Vi kan hvertfall meddele at vi storkoser oss, og angrer ikke et sekund på at vi valgte å ta praksisen her. Anbefales på det varmeste for fremtidige PPU studenter!

Hilsen Petter, Ann-Katrin og Martin