onsdag 12. februar 2014

Plutselig var vi godt inne i 4. undervisningsuke, det er snart bare to uker igjen til vi skal se ha det til disse gode, flotte og energiske elevene! 
Studentene her nede er helt spesielle, det er annerledes å stå fremfor en klasse her nede, for det første er det så mange som 32 i klassen, det er et stort overtall jenter. 
Studentene ser spørrende ut, de har tomme blikk, de kan små sove i timen, de ler, de er irriterte fordi de ikke får det til, de fniser, de kommer for sent til timer, de spør om å gå på do, de er glade og har lyst til å vise frem det de kan. Dette er ting man opplever hjemme også. 

Det man ikke opplever er at de reiser seg etter en time og takker deg for undervisningen, dette gjør de etter hver time. Etter en naturfagstime reiste en hel klasse seg for synge for meg, da på engelsk. Det er utrolige ting som skjer som aldri vil skje hjemme. Det er en opplevelse for livet! 
Den aller største forskjellen fra den norske skolen og her nede er at elevene er vant til å sitte stille på pulten sin høre etter hva læreren har å si, de er ikke vant til å samarbeide, de er ikke vant til at undervisningen blir variert.
Skiftene i undervisningen, de små tingene vi som lærere vil legge inn i undervisningen for å variere er vanskeligere å gjennomføre her nede enn hjemme. Hjemme går mange av disse skiftene veldig greit, det er enkelt å si til en klasse hjemme i Norge nå skal vi lage et tankekart om et tema.
Hjemme har elevene sett et tankekart mange ganger, de vet akkurat hvordan det fungerer.
Her nede vet ikke elevene hva det er, de forstår ikke helt hvorfor denne læreren fra Norge syns dette er så interessant men de prøver å få det til.
Det tar derfor ofte mye lengre tid å gjennomføre enkle oppgaver som man hjemme hadde tenkt at dette gikk lett som en lek. Trikset som jeg har funnet ut er å finne noen aktiviteter og gjøre de flere ganger. Til slutt begynner også studentene her nede å få teken på de, som for eksempel med et tankekart.



Nå skal jeg legge ved noen bilder fra de siste 4 ukene her nede.

Morgensermoni, mange morgener står alle elevene på plassen utenfor administrasjonsbygget reiser det Kambodsjanske flagget og synger en sang. Deretter blir de ofte gitt beskjeder både fra noen av studentene men også fra en lærer eller rektor. 


Dette er bildet fra velkomstsermonien. Vi satt på podiet som Petter har skrevet om tidligere. 

Lørdagen før vi skulle begynne med undervisningen, var vi fremdeles ikke helt vant til tiden her nede, det tok litt tid å venne seg til jetlagen, men vi ble invitert ut av rektor, Ora på skolen for å spise middag. Vi var på en restaurant hvor maten kom på løpende bånd, vi drakk øl og hadde det veldig hyggelig sammen med rektor, administrasjon og tolker! 


Hele gjengen samlet

Så hadde vi plutselig undervist i en uke allerede og lørdagen helgen etter ble vi invitert med til en barneskole for å se hvordan den var, etter besøket på barneskolen ble vi invitert videre med hjem til en av lærerene på barneskolen. Denne læreren er en tidlgere elev på PTTC, skolen hvor vi underviser. Det var godt å se at de får jobb når de er ferdig ved PTTC. 

Når vi annkom, tok det bare noen minutter før det var friminutt, da kunne elevene handle det som vi først trodde var mat, men viste seg å være godteri. 

Alle er så glade her nede, barna på denne skolen er ikke et unntak!

Fornøyde med godteri, men også å bli tatt bilde av!

Innsiden av et klasserom

Slik underviser de her nede da, se på denne lille læreren!
Nei da, her har læreren skrevet mange ord på tavla, så går denne gutten opp med en stokk å peker på ordet, sier ordet høyt før hele klassen gjentar.
Disse elevene er ca 11 år gamle, de to med ball snakket vi med, gode i engelsk. Det var morsomt, spesielt at det var de som styrte samtalen.

Petter og Trude veiledere hadde kjøpt med rokkeringer, baller, hoppetau og noen plakater med det engelske alfabetet og tallene skrevet på engelsk til skolen. 
Denne plakaten viser at det er håp også for barna på landsbygda. Jo eldre barna blir jo mer skikket blir de til å hjelpe til hjemme. Derfor ved at barna er på skolen regelmessig vil barnet få mat på skolen fra 4-6 klasse.  

Så tok vi turen fra skolen til hjemmet til læreren ved skolen. Slik ser det ut på utsiden.



Inne i denne hulen sover barna spesielt når det er kaldt.


Slik ser det ut rett nedenfor huset hennes, for et flott landskap, hvem får ikke ro i sjela her?
Forbredelse av kokosnøtter. 
mmm kokosnøtt! :D 

Innsiden av en kokosnøtt.


Palmesukker, smakte kjempe godt! Laget av selja til palmene, kokt i mange timer inn til dette.
Dette vil de selge for å få penger.



1 kommentar:

  1. Kjære Martin og dine medstudenter og veiledere! For oss her hjemme i et noe mer grått og temperert Kristiansand er det fantastisk å høre om deres opplevelser og erfaringer fra et spennende og krevende praksisopphold! Skjønner dere lever deres livs eventyr - og vi gleder oss til å høre mer når dere kommer hjem! Nyt de siste to ukene - og velkommen hjem etter hvert! Hilsen Katja og Co

    SvarSlett